ANKLAGE: Skyldes et varmere klima våre utslipp av klimagasser?

Forfatter: Ketil Haarstad, Seniorforsker, Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO)

Det er flere faktorer som skaper grunnleggende tvil om sannheten i teorien om at vi har og/eller vil få et varmere klima pga. at mennesket slipper ut karbon-baserte klimagasser, i hovedsak karbondioksid, og dermed også de tiltak som er basert på disse usikre hypotesene.

De viktigste årsaker som slår tvil om klimakrisen slik den beskrives er todelt, og den ene utelukker ikke den andre :

(1) Nåværende varmeperiode kan ikke statistisk skilles fra naturlige fore-kommende varmeperioder, og/eller

(2) At oppvarming skyldes menneskelige tiltak men ikke utslipp at CO2.

Forekomsten av naturlige varmeperioder i den istiden vi er inne i, samt endringer i vannbudsjettet over kontinenter som medfører redusert fordamping. Dette er to årsaker som ikke blir diskutert; at varmeperioden kan ha en naturlig forklaring, eller at den er menneskeskapt, men ikke pga. utslipp av karbon. Dette er vitenskapelige fakta basert på observasjoner, fysiske prosesser og statistiske metoder.

Hvis for eksempel Bergen har en frekvens på 0,1 for om det regner en gitt time, vil det si at det vil regne i en av ti timer, og det vil være oppholdsvær i ni av ti timer. Dersom en værmelder har en historie som tilsier 80 prosent riktige meldinger når det gjelder regn i Bergen, og det skal gjennomføres ett hundre en-timers turer til Bergen, så vil 90 av turene ha oppholdsvær, og ti vil oppleve regn. Med 80 prosent riktige meldinger vil 8 turer bli meldt med regn, og 20 prosent feilmeldinger tilsier at 18 turer av de 90 vil feilaktig bli meldt med regn, så totalt vil det bli meldt 26 turer med regn, og kun åtte av disse vil være korrekte meldinger. Så selv om værmelderen har 80 prosent nøyaktighet i å melde regn, vil det faktisk bli regn i kun 30 prosent av turene. Hvis du på en ærlig måte statistisk vil relatere nåværende klima med tidligere episoder, er det ikke mulig å unngå denne analysen.

Vi er inne i en istidssyklus med varmeperioder hvert 100 000 år, noe som har foregått i ca. en million år. Isen har kommet og gått ti ganger over en million år, noe som har statistisk betydning for vår evne til å bestemme om den nåværende varmeperiode er menneskeskapt eller naturlig. Med en «base rate» på oppvarming på 1 av 10, og gitt at sannsynligheten for å forutsi sammenhengen er 95 %, og at sannsynligheten for at teorien om at de omtalte klimagasser som prosess virkelig gir de antatte klimaendringer er et sted mellom 50 og 90 %, blir, dersom vi bruker teorien om betinget sannsynlighet, sjansen for at de klimaendringer vi nå ser skyldes våre utslipp mellom ti og tyve prosent, og ikke 95 prosent som IPCC og alle media påstår, på samme måte som regnturer til Bergen beskrevet over.

Det meste av solenergien som treffer jorden blir brukt til fordamping, særlig via planter. Denne prosessen er avgjørende for temperaturen. Fordamping forbruker energi ved jordoverflaten og fører også til lav skydannelse, begge prosesser fører til avkjøling og motvirker oppvarmingen fra kondensasjonen i atmosfæren (figur 2). Mengden planter som bidrar til denne prosessen er derfor også svært viktig. Det ble nylig rapportert at store deler av skogarealet er tapt de siste årene, noe som alene mer enn forklarer all oppvarming som er målt. I tillegg kommer urbanisering og drenering i landbruket (World Resource Institute).

Det kan ikke uten rimelig tvil sies at våre utslipp av klimagasser forårsaker et varmere klima, og vi må derfor (på nåværende stadium) frifinnes.

Ps. I et opplag xxx ble den samme figuren som er gitt under beskrevet som bevis på at vi får en uakseptabel oppvarming de neste tiår. Igjen er dette basert på ikke validerte modelleringer, skalaforskyving og manipulasjon.

Haarstad fig 1.png

Figur 1. CO2 og temperatur i atmosfæren (Nature, 2008; University of Brighton). Dette er med all sannsynlighet et godt bilde av klimaet de siste halv million år.

Haarstad fig 2.png

Figur 2. Verdens energiforbruk sammenlignet med de totale fossile ressursene, totalt solenergipotensial og fordampingsenergi (Krauter 2006).

 

Referanser:

S. Krauter: Solar Electric Power Generation. Springer: Berlin, Heidelberg, New York (2006). ISBN: 3540313451.

http://www.stefankrauter.com/

Nature, 2008. M. E. Raymo & P. Huybers . Unlocking the mysteries of the ice ages. Nature, vol. 451, 284-285.

University of Brighton. (http://www.brighton73.freeserve.co.uk/gw/paleo/400000yrfig.htm

World Resource Institute. http://www.wri.org/our-work/topics/forests

 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Teknisk Ukeblad 1715, senere oppdatert.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer