Du er her

Trenger vi biodrivstoff – og må det være norsk?

Publisert i Aftenposten Debatt 28. 03. 2017
 
Forfattere: Forsker Per Kristian Rørstad, professorTorjus Folsland Bolkesjø, professor Hans Fredrik Hoen, professor Birger Solberg og professor Erik Trømborg, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
 
Norge må redusere utslippene i transportsektoren for å nå klimapolitiske mål. Ved siden av elektrifisering og redusert energiforbruk til transport er økt bruk av biodrivstoff trolig en del av løsningen. Et sentralt spørsmål er om vi skal importere biodrivstoffet fra andre land, eller produsere det selv.
 
Ett av stridstemaene i debatten om biodrivstoff, er om produksjon av biodrivstoff bør være basert på råstoff fra norske skoger. Det finnes gode argumenter både for og mot dette. De viktigste argumentene for norsk produksjon er:
 
Norge bør feie for sin egen dør. Vi kan selvsagt fortsette å importere biodrivstoff for å nå våre klimamål. Den globale råstofftilgangen vil på sikt være begrenset samtidig som den globale etterspørselen er økende. Vi bør derfor stimulere innenlands produksjon, i tråd med prinsippet om at vi bør ta noe av våre utslippsreduksjoner innenlands. Dette er det tverrpolitisk enighet om.
 
Vi trenger bærekraftige alternativer. Den globale produksjon av biodrivstoff er hovedsakelig basert på mais, sukkerrør og vegetabilske oljer. Deler av denne produksjonen er i konkurranse med matproduksjon eller gir miljøødeleggelser. Produksjon av biodrivstoff fra norsk skogråstoff vil også påvirke arealbruk, biodiversitet og karbonutslipp, men utfordringene vil være vesentlig mindre.
 
Norge har bærekraftige ressurser tilgjengelig. Norge har betydelige skogressurser som i dag ikke foredles industrielt (greiner, topper og biprodukter fra sagbruk). I tillegg kan den bærekraftige hogsten økes, samt at tømmer som i dag eksporteres, kan benyttes til produksjon av biodrivstoff i Norge. Samlet sett er det nok ressurser i Norge til å dekke innblandingskravet på 20%.
 
Utnyttelse av hele treet er viktig for en vital skogsektor. En viktig konsekvens av nedleggelsene i papirindustrien de seneste ti årene er at trelastindustrien har fått dårligere avsetning for industriflis, som er et biprodukt fra produksjon av bygningsmaterialer. Trelastindustrien er lokomotivet i de skogbaserte verdikjedene og er avgjørende for en vital skognæring. Fra skogsektorens synspunkt er det derfor av stor interesse å se på nye industrimuligheter. Biodrivstoff framstår som et av de mest lovende alternativene.
 
Utvikling av grønn industri. «Det grønne skiftet» er blitt et begrep i det norske ordskiftet, men det gjenstår å fylle det med innhold. Bygging av biodrivstoffanlegg basert på norsk råstoff vil bidra til skogbruksaktivitet og arbeidsplasser. Ved å bygge en slik industri sten på sten kan Norge sikre seg verdifull erfaring og kompetanse for videre utvikling av grønn industri.
 
Det er flere grunner til at en eventuell satsing på biodrivstoffproduksjon i Norge møter motstand, ved siden av diskusjonene om klimaeffekter på kort og lang sikt, som tidligere er omtalt i Aftenposten. De viktigste motforestillingene kan oppsummeres som følger:
 
Produksjon av biodrivstoff er dyrt. Produsentprisene på verdensmarkedet for tradisjonelle biodrivstoff ligger i dag mellom 7 og 9 kr pr liter. Det er forventet at prisene skal holde seg stabile de neste 10 årene. Teknologien for produksjon av avansert biodrivstoff basert på skogråstoff er umodne. I praksis er de ikke kommersielt tilgjengelige for bruk i Norge i dag. Høye kostnader og stor usikkerhet gjør at det er vanskelig å se for seg norsk produksjon uten betydelig offentlig støtte.
 
Norge har en del konkurransemessige ulemper. Norge har et høyt kostnadsnivå, og skogsektoren har lite kapital etter at verdiene i Norske Skog er forsvunnet. Selv om vi har betydelige tømmerressurser, finnes de mer spredt enn i Finland og Sverige, dvs. råstoffkostnadene er høyere i Norge. Vi bør derfor vokte oss for å velge teknologier hvor store anlegg er en forutsetning for lønnsom produksjon. Vi har også utfordringer med avsetning for overskuddsvarme fra produksjonen fordi vi har lite fjernvarme.
 
Det kan på sikt fortrenge bedre bruk av råstoffet. Omstillingen til et mer klimavennlig samfunn vil skape behov for mange produkter fra fornybart råstoff. Det er for eksempel et stort behov for å erstatte fossile brensler i den europeiske varmesektoren. På sikt kan etterspørselen etter «grønne kjemikalier» som erstatning for oljebaserte kjemikalier vokse betydelig. Ved å satse for mye på produksjon av biodrivstoff risikerer vi å lukke muligheter for annen utnyttelse av norsk tømmer.
 
Satsing på biodrivstoffproduksjon i Norge er ingen enkel eller sikker vei til lønnsom industribygging. Det er vanskelig å se for seg at produksjon i stor skala vil skje i Norge uten økonomisk støtte. Likevel finnes det gode argumenter for at myndighetene bør støtte opp om en satsing på slik produksjon. En sentral oppgave blir i så fall å finne støtteordninger som bidrar til at aktørene velger de løsningene som er best på lang sikt.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer