Fortsatt dominans av naturlige klimaendringer

DET ER GLEDELIG at Eystein Jansen (EJ) i TU1311 kommenterte vårt innlegg i TU1011, selv om han mener det er «underlig». EJ kritiserer at vi ikke er konkrete i var kritikk av CO2-hypotesen. Dette var imidlertid ikke var hensikt. Vår kritikk var mer overordnet vitenskapelig. Dessuten ønsket vi å peke på at IPCCs 90 % sikkerhet for at nåtidens klimaendringer er menneskeskapte savner statistisk grunnlag, og mer har karakter av vanlig avstemning.

VI ER TILHENGERE av den klassiske vitenskapelig tradisjon, hvor ideer til forklaring oppstar gjennom observasjoner i naturen. På det grunnlaget formuleres en hypotese, som dernest benyttes til å komme med forutsigelser om andre forhold i naturen, som kan observeres i nåtid eller i løpet av kort tid. På det grunnlaget utsettes hypotesen for forsøk på falsifikasjon, slik at det raskt kan avgjøres om den er verd a bygge videre på. Slike forsøk på falsifisering er det som enten forkaster en hypotese, eller med tiden sikrer den en fremtid som teori. Falsifikasjonsprosessen er etter var oppfattning kjernen i vitenskapelig kvalitetssikring.

CO2-HYPOTESEN FORUTSIER høyere temperatur om 50 eller 100 år, og det forutsettes tillit til disse langsiktige prognoser uten falsifikasjonsprosess. Mange artikler tar riktignok for seg a støtte hypotesen, men velment støtte alene holder ikke i vitenskap. EJ nevner som støtte til CO2-hypoteser flere momenter, eksempelvis at oppvarmingen etter 1975 har vært større over land enn over havet. Dette slutter vi oss til. Problemet med denne type argument er imidlertid at slik vil det generelt være ved global oppvarming, uansett om den har noe i gjøre med CO2 eller skyldes andre forhold. En test må naturligvis gå på forhold som er unike for den aktuelle hypotese. Vi savner at CO2-hypotesens forsvarere anviser prognoser som kan testes i nåtid. Derfor fremstar CO2-hypotesen som uvitenskapelig.

ETTER DETTE KAN vi gjerne følge EJs oppfordring om a være mer konkrete om enkeltheter i CO2-hypotesen. Vi bestrider ikke fornuften i a forutsi global oppvarmning i tilfelle av mer atmosfærisk CO2. Problemet ligger i det forhold at selve effekten av CO, er forholdsvis beskjeden, og at man bare oppnår stor hypotetisk temperatureffekt ved å anta at flere prosesser vil forega i takt med en CO2-stigning.

En antatt viktig prosess er økt fordampning, da vanndamp er den viktigste klimagassen. CO2-hypotesen antar at mengden av vanndamp i atmosfæren vil gå opp i takt med at CO2 forårsaker en liten temperaturstigning. Uheldigvis viser analyser at mengden av vanndamp i atmosfæren er redusert siden 1948, i direkte motstrid med denne d grunnleggende forutsetningen. Også skydekket er viktig for strålingsbalansen, men heller ikke det greier man a modellere godt. Dette er ikke sa merkelig, da skydannelse foregår på en millimeterskala eller mindre, mens de globale klimamodeller har en maskevidde på 150 km horisontalt.

EN FUNDAMENTAL USIKKERHET knytter seg imidlertid til spørsmålet om CO2-hypotesen i det hele tatt er empirisk fornuftig, eller om man umiddelbart kan innse, at også andre hypoteser må vurderes.

Eksempelvis kan vi betrakte var egen mellomistid, hvor vi har gode temperatur- og CO2-data fra iskjerner. Diagrammet under viser temperatur og atmosfærisk CO2 gjennom hovedparten av var nåværende mellomistid. Øverst ses temperaturendring ved toppen av innlandsisen i Grønland, som vanligvis oppfattes som en grov ledesnor for den globale temperatur, unntatt for deler av den sydlige halvkule, inklusive Antarktis. Venstre skala viser temperaturen ved toppen av innlandsisen mens skalaen til høyre viser den om endring i globale middeltemperatur i forhold til gjennomsnittet av 1961-1990. Dataserien slutter omkring 1855, og vi har antydet den overordnede temperaturendringen frem til nå med en rød stiplet linje.

TU_1611-diag.jpg

I DIAGRAMMETS NEDRE del sees variasjonen i atmosfærisk CO2 fra iskjerner boret på Dome C i Antarktis. Atmosfærisk CO2 anses vanligvis for godt oppblandet (forskjellen er max 4%), .slik at en rekonstruksjon fra Antarktis er et god et godt estimat for den globale atmosfæriske CO2-variasjone 1. Disse data går frem til 1780; derfor sees ikke den senere stigningen til 390 ppm. Denne ville fremstått langt over skalaen, selv om den samtidige temper. Stigningen (stiplet rød linje) ikke er uvanlig. Effekten av CO2 er åpenbart ikke stor.

Av diagrammet sees tydelig, at atmosfærisk CO2 heller ikke har hatt nevneverdig nettoeffekt gjennom den nåværende mellomistid. Eksempelvis viser CO2 de siste 6-7000 år en jevn stigning, mens temperaturen likevel synker. Stigningen fra omkring 260 til 280 ppm skulle ifølge CO2-hypotesen resultere i en global temperaturstigning på omkring 0,3 °C. I virkeligheten sank temperaturen med omkring 0,8 °C. Det ses heller ingen variasjon i CO2 nivået knyttet til de markante temperaturtoppene som opptrer med ca. 1000 års mellomrom de siste 4-5000 år. Andre forhold enn CO2 må ha vært dominerende for temperaturutviklingen.

Vi respekterer det arbeidet som legges i konstruksjonen av globale klimamodeller Vi føler imidlertid ikke tilsvarende tillit til nytteverdien av disses resultater. Sannsynligvis er nettoeffekten av CO2 sterkt overvurdert. Det som går galt er antakelig at antatte ledsagerprosesser (bl.a. vanndamp og skyer) ikke foregår som programmert i klimamodellene.

FORTIDEN VISER MED stor tydelighet (diagrammet ovenfor) at dagens klimaendringer ikke er spesielt bemerkelsesverdige. Liknende eller større endringer har tidligere inntrådt ved mange anledninger, og generelt viser disse ingen klar relasjon til samtidige endringer i atmosfærisk CO2.

Vi mener derfor at en innlysende alternativ forklaring på dagens klima er at dette hovedsakelig styres av naturlige variasjoner Vi har større (og voksende) tillit til denne forklaring enn til CO2-hypotesen. Og vi er helt sikre på at sannsynligheter (inklusive IPCCs) må beregnes ved å følge vanlige statistiske regler.

 

Erik Bye, Dr. Philos

 

Ole Humlum, Professor

 

Kjell Stordahl, Dr. Philos

 

Teknisk Ukeblad 1611, side 75

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer