Klimaarkivets rapport - Vitenskapelig kunnskap om klima

Rapporten er utarbeidet av en gruppe klimainteresserte seniorer med bred yrkeserfaring og høyere utdannelse, basert på vitenskapelig og statistisk materiale fra åpne og offentlige kilder. I motsetning til FNs klimapanel (IPCC) og andre organisasjoner, har forfatterne ikke noe å forsvare eller gå tilbake på av tidligere framsatte påstander. Rapporten: Vitenskapelig kunnskap om klima  baserer seg på oppdatert og objektiv kunnskap og kan fritt lastes ned fra www.klimaarkivet.no. Kilder som ikke er oppført i Seksjon 13–Kilder, kan hentes fra Klimaarkivet.

Bakgrunn for rapporten

Myndighetene legger ikke til rette for alternative synspunkter i klimaspørsmålet. Den offisielle klimadebatten er preget av en politisk korrekt ensidighet, i konflikt med Norges Grunnlov § 100: 

 Dei statlige styresmaktene skal leggja til rette for eit ope og opplyst offentlig ordskifte.”

NRK, i likhet med alle de andre toneangivende riksmediene, undertrykker klimadebatten gjennom å ikke ta inn innlegg som imøtegår IPCC og CO2 – teorien. Informasjon om viktige vitenskapelige artikler som går mot CO2 - hypotesen blir ikke synliggjort. Kritikere stigmatiseres f. eks. ved bruk av religiøse uttrykk som ”fornekter” og lignende. Den politisk-religiøse aktivismen, som preger IPCC og deres tilhengere, er en trussel mot ytringsfriheten, og det fremmes krav til ekstreme klimatiltak i strid med vitenskapen.

Rapporten viser at klimaendringene i hovedsak er naturlige svingninger, Det er en grov overdrivelse å påstå at verden, som et resultat av menneskelige aktiviteter, er inne i en klimakrise. Menneskene kan ikke påvirke klimautviklingen i vesentlig grad, vi må tilpasse oss vær og klima. Det har vært en moderat temperaturstigning og økning i atmosfærens innhold av CO2 siden slutten på den siste ”Lille Istid” i 1850 - årene til i dag, og begge deler må anses å være positive for naturen og menneskeheten.

Formål med rapporten

  • Vise at i klimaspørsmålet er konsensusprinsippet tatt i bruk for å avgjøre hva som er sann vitenskap. Dette er vitenskapsteoretisk feil og kan vise seg å føre svært galt av sted.
  • Påpeke at teorier innen naturvitenskap ikke kan bevises, men at de kan motbevises (falsifiseres), dersom det observeres forhold som ikke er forenlige med teorien*. Hvis konsentrasjonen av CO2 i atmosfærenstyrer temperaturen på jorda, så må CO2-konsentrasjonen endres først – og deretter     temperaturen. Alle data tyder på at det motsatte er tilfelle.      *( Se https://youtu.be/OL6-x0modwY)
  • Vise at politikere har latt seg forlede til å akseptere ensidige,  uverifiserte påstander vedr. årsakene til temperaturstigning og (kun negative) konsekvenser av CO2 - utslipp, noe som har ledet til kostbare og til dels naturødeleggende tiltak, uten klimaeffekt.
  • Vise at myndighetene, i media og skoleverket, ikke har sørget for at det formidles objektive kunnskaper om klima. Engasjerte og lett påvirkelige barn og ungdom demonstrerer og streiker derfor ut i fra feilaktige forståelser av årsakene til påståtte klimaendringer. I en pressemelding 6. september 2019 advarte WMOs* generalsekretær, mot økt klimaalarmisme og dommedagsprofeti som sprer seg i media.

                                                  *(World Meteorological Organization)  

  • Politiske beslutninger om klima, uten holdepunkt i vitenskap, medfører feilprioriteringer, demper økonomisk utvikling og fjerner fokus fra miljøutfordringer. Ved kun å tilby kostbar ”grønn” energi til verdens fattige land, bidrar dagens politikk til å forsterke verdens  befolknings - og ressursproblemer
  • Vise at dersom tilliten til FN-systemet skal bevares, må FNs klimapanel (IPCC) revurdere oppfatningen om årsakene til mulige klimaendringer og realitetsorientere de modellskapte krisescenarioene. Amsterdam-baserte Climate Intelligence Foundation (CLINTEL) sendte 23. september 2019 en sterk oppfordring til FNs Generalsekretær om en ny klimapolitikk basert på vitenskap, undertegnet av mer enn 700 vitenskapsmenn fra hele verden. En slik alvorlig henstilling til FNs øverste ledelse bør tas på alvor.
  • Påpeke at det ville innebære et betydelig prestisjenederlag om FN, IPCC, EU og norske myndigheter skulle måtte innrømme feil i sine antagelser. Politikere og media har dessverre  gjort det vanskelig for seg selv å snu i denne saken, og for politikernes del, ved å inngå internasjonale klimaavtaler, uten å forstå konsekvensene av avtalene.  

Generelle betraktninger:

Offisiell norsk klimapolitikk tar utgangspunkt i Stortingsmelding 34, 2006 - 2007 Norsk klimapolitikk”, som åpner med: ”Kloden er i ferd med å varmes opp, og det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene”. Denne uverifiserte påstanden er basert på FNs klimapanels oppfatning, et politisk organ, som ikke foretar noe forskning i egen regi, og som i altfor stor grad er blitt påvirket av sterke miljø- og økonomiske interesser. Myndighetenes store tillit til IPCC er påfallende, men i tråd med tradisjonell positiv og lojal norsk holdning til FN-systemet. Solforskerne mener jorden kan være på vei inn i en kaldere periode, med alvorlige konsekvenser for matproduksjonen, en problemstilling Norge og den vestlige verden fullstendig vender ryggen til.

 

Noen hovedpunkter fra rapporten

  • Manglende forståelse og retoriske grep gjør at begrepet ”klima” ofte blandes med ”miljø”. Det offentlige paradigmeskiftet betegnes generelt som ”det grønne skiftet”. Rydding av plastsøppel fra strendene er paradoksalt nok blitt en symbolsak i ”klimakampen”.
  • Den livsnødvendige gassen CO2 er ikkeskadelig, heller ikke i  langt høyere konsentrasjoner enn dagens nivå på rundt 400 ppm. Livet på jorda ville blitt sterkt skadelidende dersom konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren falt til det halve av dagens verdi. I drivhusene tilsettes CO2 for å fremme planteveksten, opp til 1200 ppm.
  • Miljøet, det rom vi er omgitt av, kan vi gjøre noe med, f. eks. redusere utslipp av skadelige stoffer til atmosfære, land og hav, og den globale plastforsøplingen.
  • Klima er fysikk, naturlig variasjon av vær, minst over en 30-årsperiode. Menneskelige aktiviteter kan bare i ubetydelig grad påvirke klimaet på jorda.
  • standen om klimakrise er overdrevet, og uten støtte i empiriske data og statistikk. Klimakrisen, som skal komme en gang i framtiden, er basert på klimamodeller, som feiler. IPCC fastslo selv allerede i 2001: ”I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksomme på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært, koblet system og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig”.
  • En moderat, global oppvarming etter siste Lille Istid har gitt litt høyere fuktighet, med mer nedbør i noen områder, bl.a. Norge. FN-rapporten SR1.5 sier at mellom 1,5 og 3 milliarder mennesker allerede lever i områder, som de siste 10 år har hatt en oppvarming på mer enn 1,5 ºC, dvs det som IPCC hevder er en dramatisk og farlig oppvarming. Likevel er det ingen krise. Dette er variasjoner innenfor tidligere tiders klimaendringer.
  • Alle tidligere store sivilisasjoner vokste frem i tider med dokumentert høyere temperatur. Nå betraktes det, som tidligere ble omtalt som ”klimaoptima”, som noe farlig for menneskeheten. Dette er historieløst.
  • Påstanden, at den globale temperaturøkningen er ute av kontroll, er en overdrivelse.  Temperaturen har økt med ca. 0,5 °C pr. hundre år siden 1850 - årene, og er ikke målbart påvirket av menneskelige aktiviteter. FNs FAO * sier at denne økningen, sammen med høyere CO2 har resultert i økt avkastning i landbruket, som er nødvendig for å kunne brødfø en stadig voksende global befolkning. Den moderate temperaturøkningen må betraktes som svært fordelaktig. *(Food and Agricultural Organization)
  • Den publiserte temperatur i IPCC-rapportene er en middelverdi (mellom maksimum - og minimums-temperatur). I likhet med temperaturen i kaldere områder, er det særlig minimumstemperaturen som har økt, mest på den nordlige halvkule. At temperaturen ikke utvikler seg likt på begge halvkulene, er i seg selv et bevis på at økning i CO2 ikke kan være en viktig årsak til temperatur-utviklingen..
  • Jordens klima har alltid variert, uavhengig av menneskelige aktiviteter. Viktige faktorer for klimaendring er solaktivitet, jordens plassering i den ovale jordbanen og i jordaksens helning, kosmisk stråling, vinder og havstrømmer, alle utenfor menneskelig kontroll. En overveldende klimahistorikk viser både varmere og kaldere perioder enn det vi har i dag, uten entydig samvariasjon med CO2. Iskjernedata viser at temperaturen endres før CO2 endres. Sammenhengenmellom CO2 i atmosfære og hav forklares av Henrys lov.
  • Den globale temperaturutviklingen i perioden 1895 – 1946 hadde samme forløp som perioden 1957 – 2008, til tross for at atmosfærekonsentrasjonen av CO2 i den siste perioden var høyere. Dette viser at en betydelig økning av CO2 er helt uten målbar effekt på temperaturen. Det finnes mange liknende observasjoner, som alle er uforenlige med CO2 som klimapådriver. De klimamodellene som tildeler CO2 en stor rolle feiler – uansett om CO2 isolert sett har evne til å absorbere infrarød stråling.      
  • En reduksjon av Norges antropogene CO2 - utslipp påvirker ikke de store globale CO2 - utslipp målbart. Store land som Kina, Russland, India m.fl. øker sine utslipp mye. Miljø-og Klimadepartementet har ikke ønsket å uttale seg om denne problemstillingen.
  • Perioden 2010 til 2019 har vært et av menneskehetens beste tiår. Ekstrem fattigdom er halvert, og omfatter for første gang mindre enn 10 % av befolkningen globalt. Barnedødeligheten er redusert med en tredjedel. Levetidsforventningen har økt fra 69,5 til 72,6 år. Dødsfall fra forurensning har sunket med 19 %. Vær - relaterte dødsfall er redusert med 95 % siden 1960. Kloden har blitt grønnere og verdens matproduksjon øker stadig, uten at oppdyrkede arealet har økt. Hvor er krisen?

Noen generelle refleksjoner                                                                                     

Klimaspørsmålet har degenerert til å bli en religion, der de offisielle  ”rett-troende” i stadig større grad påberoper seg sannheten. Alternative synspunkter blir ikke bare neglisjert, men utestengt i det offentlige rom. Personer som har mot til å uttrykke alternative synspunkter i klimaforskningen, blir ofte tilsidesatt og utstengt fra forskningsmidler fordi det ikke ansees å være politisk korrekt.

En økende befolkning er en bidragsyter både til økende CO2-utslipp og antall migranter og flykninger. Den globale befolkningen er forventet å øke med 2 milliarder innen år 2050. Statistikeren Hans Rosling (www.Gapminder.org/) har vist at det er en nær sammenheng mellom velstand skapt av billig energi og nedgang i fødselstallene.

Norge har i alle år hatt en meget lojal og tillitsfull holdning til FN-systemet, og er en stor bidragsyter til de mange frivillige FN - programmene, i tillegg til det faste bidrag. Norge var en av initiativtagerne til etableringen av særorganisasjonen for miljø, UNEP, og en viktig medspiller for etableringen av FNs Klimapanel IPCC. Norsk klimapolitikk er i meget stor grad direkte påvirket av de klimarapporter som er fremkommet som et resultat av konsensus blant IPCCs politiske komité-medlemmer.  IPCC er et politisk organ som ikke foretar noe klima-forskning i egen regi. Konsensus er ikke en prosess i vitenskapelig forskning.

                                                                            (Mars 2020)

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer