Rapport: Atmosfæregassen CO2s innflytelse på klima

Innledning

Stortingsmelding 34 2006-2007 Norsk klimapolitikk, åpner med: ”Kloden er i ferd med å varmes opp, og det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene.”

Norsk klimapolitikk er basert på FN klimapanel (IPCC)s oppfatning om at den antropogene (menneskeskapte) andel av atmosfærens CO2 er den viktigste temperaturpådriver.

 

En konsekvens av denne oppfatningen er at poltikerne pålegger industri private avgifter som hemmer økonomisk vekst. Myndighetene burde i stedet konsentrere seg om å redusere skadelige utslipp til atmosfære og hav, stimulere produktivitet, redusere arbeidsledighet og bekjempe fattigdom i utviklingsland.

Solforskere mener at jorden er på vei inn i en avkjøling, med reduksjon i matproduksjonen som følge.  For å bevare tilliten har IPCC nylig publisert en serie med nedjusterte klimaprognoser, men det er nødvendig at IPCC selv, snarest mulig, revurderer sin oppfatning om CO2.

Det fritt tilgjengelige nettstedet www.klimaarkivet.no (”Klimaarkivet”) ble etablert av medlemmer av Tekna SeniorTeknologene og registrert i NORID 11.mars 2011. Formålet var å samle vitenskapelig informasjon for å belyse hva som forårsaker klimaendringene.

Med økende bekymring har en gruppe klimainteresserte seniorer observert at rikspolitikere forholder seg lojalt og ukritisk til IPCC, sterkt påvirket av media og miljøorganisasjoner, uten samtidig å forholde seg oppdatert om klimaforskningen. Det vil seniorene forsøke å gjøre noe med og har derfor laget en rapport om CO2.. Denne kortversjonen er lagt inn i Klimaarkivet. Det er viktig å understreke at seniorene bak denne rapporten er nøytrale observatører.

En gjennomgåelse av artikler, rapporter og foredrag i Klimaarkivet har resultert i følgende observasjoner:

 

  • Det er en stor misoppfatning å tro at klimaet hadde vært stabilt uten menneskelig påvirkning. Klimaet har alltid variert.
  • Antropogen (menneskeskapt) CO2 er ikke den viktigste temperaturpådriver..                                   

Klimaarkivets hovedrapport om "Atmosfæregassen CO2s innflytelse på klima kan leses/lastes ned i PDF-format her.

Nedenfor er det gjengitt en kortversjon av denne:

Generelle observasjoner om klima

 

Påstanden om at det er «97 prosents enighet blant forskerne om at klimaforandringer er menneskeskapte», er en myte. I en undersøkelse der 10 257 klimaforskere ble forespurt, ga kun 75 sin betingede støtte til IPCC, dvs. kun 0,7 %.

  • Det globale klimaet er hovedsakelig styrt av sola og den enorme energimengde lagret i havet.
  • Solflekker, jordaksens helning og avstand fra solen er andre faktorer som påvirker klimaet.
  • Kosmisk stråling (energipartikler fra verdensrommet) og dens innvirkning på skydannelse er også en viktig faktor.
  • IPCC tar feil i at all øking i atmosfærens (luftens) CO2 siden 1960 er menneskeskapt (antropogent). Det kan bevises ved å studere CO2sisotoper og isotopisk likevekt. Enten tar IPCC feil, eller så må allment godtatt isotopisk teori skrives om.
  • Effekten av CO2 i atmosfæren (luften)ersvært liten. Nitrogen (N) og oksygen (O), som utgjør ca. 99 % av atmosfæren, tar ikke opp infrarød (IR) stråling fra CO2 - denne strålingen sprer seg i alle retninger og bidrar svært lite til oppvarming.
  • IPCC har innført en positiv tilbakekoblingseffekt, fra CO2s tilbakestråling som skal gi mer vanndamp i atmosfæren og økt drivhuseffekt. Den samlede effekt er motsatt.   
  • Henrys lov beskriver forholdet mellom CO2 i atmosfæren og havet, som er ca. 1:50.
  • Beer-Lamberts lov beskriver effekten av solinnstråling på vanndamp, CO2 og andre IR-aktive gasser i atmosfæren.
  • Atmosfærens innhold av CO2 er ca. 2 100 milliarder tonn. For året 2018 var globale utslipp av menneskeskapt (antropogent) CO2 37,1 milliarder tonn. Dette tilsvarer kun 1,76 % eller bare 1 av 57 deler. Det er tvilsomt om en så liten andel kan påvirke klimaet målbart.
  • Et varmere hav slipper ut mer CO2 til atmosfæren.
  • Fjernes CO2 fra atmosfæren vil havet ”erstatte tapet” ved å slippe ut mer CO2 (Henrys lov)..
  • FN klimapanel (IPCC)s prognoser for global temperatur er basert på modeller, som stemmer svært dårlig med aktuelle målinger.
  • Global temperatur har vært svært stabil de siste 2 000 år, og variert med mindre enn ± 1 ºC. Siden 1850-årene har temperaturen økt jevnt med 0,8 ºC til i dag, og vil trolig fortsette å øke med 0,6 ºC fra nå til år 2100, totalt 1,4 ºC, godt under Paris-avtalens mål på 1,5 ºC.
  • Å endre klimaet er alt for energikrevende til at det vil være mulig for menneskene å styre utviklingen, men miljøet kan vi påvirke.
  • Påstanden om økt ekstremvær globalt er ikke påvist i statistikk. Skadeomfanget har variert lokalt, som et resultat av befolkningsvekst og mer infrastruktur.
  • FNs klimapanel IPCC har tilkjennegitt en skjult agenda som ikke dreier seg om klima, men å etablere en ny global økonomisk orden ved å sørge for en overgang til fornybar energi. Denne målsetting må betegnes som lite realistisk og sterkt hemmende for økonomisk utvikling.

Global temperatur de siste 2000 år

 

Kurven er utarbeidet av UK Met. Office i samarbeid med University of E. Anglia og viser beregnet temperatur-utvikling fra begynnelsen av vår tidsregning til i dag. Kurven viser også at den globale temperatur har vært svært stabil de siste 2 000 år og har variert mindre enn ±1 ºC

 

Global temperatur fra 1850 til 2018

 

 

 

Den målte temperatur fra HadCRUT4*-serien etter den Lille Istid i 1850-årene til i dag, er høyst sannsynlig en naturlig, moderat oppvarming, upåvirket av menneskelige aktiviteter.

                                              *(Hadley Centre at University of East Anglia, UK)

 

Fremtidig globalt temperaturperspektiv

 

Vist i gul farge, IPCCs overdrevne globale temperaturprognoser. Solforskere mener at solaktiviteten vil minske i årene som kommer og vil påvirke temperaturutviklingen, som vist i fiolett farge. Det kan resultere i en global nedkjøling. Kurven i rød farge representerer temperaturprognose basert på tidligere målte temperaturer og forventet solaktivitet. Den globale, målte temperatur vist i sort, kommer fra HadCRUT*4-serien, med en kalkulert trend på rundt 0,50 °C per hundre år. Hvis denne naturlige temperatur-trenden fortsetter, vil temperturøkingen siden 1850 årene frem til år 2100 ligge under 1,5 °C, godt innenfor Paris-avtalens mål, uten at det gjøres forsøk på å redusere atmosfærens innhold av CO2

 

Redusert solaktivitet

Redusert solaktivitet kan indikere mindre solinnstråling i årene som kommer, med mulig global nedkjøling. Målinger viser at solens intensitet har avtatt siden begynneslen av 2 000-årene som vist på kurven ovenfor.                                                      

Klima versus miljø 

Begrepene ”klima” og ”miljø” blandes ofte sammen i den offentlige debatt. Klima er relatert et værmønster lokalt, vanligvis over en 30-årsperiode. Miljø betegner de ytre omgivelser vi lever i. Det er høyst tvilsomt om menneskene kan påvirke klima i målbar grad, men det er ingen uenighet om behovet for å redusere utslipp av skadelige stoffer til luft og hav. Å karakterisere den livgivende gassen CO2 som skadelig, er en alvorlig villfarelse. 

 

Generelt om CO2

CO2 er fargeløs, luktfri og livsnødvendig gass. CO2 forekommer naturlig i bakverk, kullsyredrikker, øl og musserende viner. CO2 er et nøytraliserende middel for sure vann, med utfelling av kalkstein. CO2 brukes i oppblåsbare redningsvester, brannslukningsutstyr og som kjølemiddel. Mennesker og dyr utånder CO2.Gartnere tilfører økt CO2 i veksthus for å øke planteveksten. All CO2, som via fotosyntesen er lagret i planter, blir frigjort til atmosfæren ved forråtnelse og forbrenning. CO2 er livets gass som alt liv på jorden er avhengig av.   

Måling av CO2 i atmosfæren

Det er grunn til å stille spørsmål ved instrumentelle CO2-målinger siden ikke alle er bekreftet ved standardiserte prosedyrer. Alle målestasjonene viser en jevn CO2-økning, selv om det trolig ikke har vært en slik økning. Målingene kommer hovedsakelig fra Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, som ligger 3 400 meter over havet. Det er mistenkelig liten forskjell på det rapporterte nivået der og for eksempel fra målinger ved havnivå i Alaska og på Amerikansk Samoa. CO2 er tyngre enn luft, en forventer en høyere konsentrasjon ved havnivå enn i 3 400 meters høyde. Det må være samme standard på målingene, uansett sted og høyde, som et bevis på at alt er i  henhold  til standard og etterprøvbart. Det er det ikke, frem til i dag. Det kan stilles spørsmål ved nøyaktigheten i påstanden om at atmosfærens innhold av CO2 i før-industriell tid (rundt 1850-årene) på 280 ppmv (parts per million-volum) kan være korrekt. Flere tall er basert på CO2-analyser av iskjerner. Det er mange pågående prosesser i iskjerner, slike målinger er av tvilsom kvalitet.

Variasjoner i atmosfærens CO2-innhold over tid

Atmosfærens innhold av CO2 har variert gjennom jordens historie, og er nærmest på et lavpunkt i vår mellomistid.                      

Kilder til utslipp av CO2

CO2-utslipp har to hovedkilder:

  1. Utslipp fra vulkaner og råtnende vegetasjon i hav og på land,
  2. Menneske-skapte (antropogene) utslipp fra transportsektoren, landbruksmaskiner og forbrenning av fossilt brennstoff (kull, naturgass mineralolje og ved). Andre mindre kilder er utånding av CO2 fra dyr og mennesker.

 

 Illustrasjonen viser hvordan CO2 i atmosfære og hav er relatert i samsvar med Henrys lov. Havets evne til å absorbere CO2 kan demonstereres ved å blåse ned i et reagensrør med vann tilsatt HCO3 (bikarbonat, ennaturlig komponent i havvann). Væsken i reagensrøret blir melkehvitt som et synlig bevis på dannelse av CaCO3 (Kalsiunkarbonat eller kalksstein).

Utslipp av CO2 til atmosfæren fra menneskelig (antropogen) virksomhet 

CO2 består av to stabile karbon-isotoper, 13C og 12C, foruten den ustabile isotopen 14C. Isotoper har samme antall protoner, men ulike antall nøytroner i sine atomkjerner. Stabile isotoper er ikke radioaktive og heller ikke radiogenetiske, i.e. kommer ikke fra radioaktiv dekomposisjon (spalting). Disse stabile karbon-isotopene er velegnet for å forklare forholdet mellom naturlig og antropogent CO2 i atmosfæren, beskrevet ved den såkalte ∂13C. Hvis ∂13C blir forårsaket ved blanding av naturlig CO2 og CO2 fra forbrenning av fossilt brennstoff eller planter (ca. 79/21 % blanding); og livssyklus på 50-200 år som IPCC hevder, så bør nåværende ∂13C være mye lavere enn det som ble rapportert, altså nær -12 ‰, mens den ble målt ∂13C= -8,4 ‰ i 2010.

De to stabile karbon-isotoper, 13C og 12C har et bestemt forhold mellom dem når det er isotopisk likevekt med marint bikarbonat (HCO3) (det dominerende karbon-molekylet oppløst karbon–art i havvann). Det aktuelle forholdet gir ytterligere bevis for at ca. 5 % kommer fra all forbrenning av fossilt materiale, naturlig og fra menneskelig virksomhet. IPCC’s påstand, at all vekst i CO2 i atmosfæren kommer fra menneskelig aktivitet, kan ikke være riktig.     

Fordeling av CO2 i atmosfæren  

Det er en misforståelse å tro at atmosfærens CO2 er jevnt fordelt over jordkloden. I et bilde fra satellitt nr.OCO-2 fra perioden 1.oktober - 1.november 2014, fremgår det at områder med regnskog og deretter Kina er forbundet med høyere konsentrasjon av CO2.

Illustrasjon av varierende konsentrasjoner av CO2 – størst over regnskog og over Kina

CO2 er byggestoffet for vegetasjon både på land og i hav

Mikrober, alger og vekster i hav, planter og trær på landjorda, binder mye CO2.CO2, sammen med sollys, gjødning og vann er de viktigste deler av fotosyntesen, som produserer plantestoff (karbohydrater) og oksygen. Økt innhold av CO2 i atmosfæren øker avkastningen i landbruket.  FNs FAO (Food and Agriculture Org.) har beskrevet at dette er en viktig del for å kunne brødfø en stadig voksende befolkning globalt. Å gjøre forsøk på å redusere atmosfærens innhold av CO2 vil værei konflikt med menneskerettighetsdeklarasjonen(”The Human Rights Declaration”) for å beskytte menneskeliv. I havet er det store biologiske masser, (alger og mikrober - de største biologiske masser  på kloden) som trenger CO2 for å vokse og bli til mat for fisker og dyr.

Alle gasser i atmosfæren

Atmosfærens masse (vekt) er beregnet til ca. 5 150 000 milliarder tonn. Det totale innhold av CO2 er beregnet til 409 ppm*, (tall for året 2018), eller ca. 0,04 %, som tilsvarer ca. 2 100 milliarder tonn CO2. De viktigste gassene i atmosfæren er Nitrogen (N) ca. 78 %, Oksygen (O) ca. 21 %, Argon (Ar) ca.0,9 % og Karbondioksid (CO2) ca. 0,04 % og mikroskopiske volumer av Neon (Ne), Helium (He), Metan (Me), Krypton (Kr), Hydrogen (H2), Lystgass (N2O), Xenon (Xe), Ozon (O3), Nitrogenoksid (NO2) og Karbonmonoksid (CO). I tillegg kommer vanndamp, varierende med temperatur, i snitt 0,4 %.                                                                              

Atmosfæren inneholder også mikroskopiske aerosolpartikler (støv), viktige for skydannelse med vanndråper og mikroskopiske mengder klor-fluor-gasser (KFK) og noen nesten ikke målbare sporgasser.

*ppm =andel av million-deler

Globale klimagassekvivalenter

Begrepet CO2-ekvivalenter benyttes for å sammenlikne ulike klimagassers som man mener har evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO2 som skal til for å gi en antatt tilsvarende oppvarming. Global Warming Potential (GWP) er et mål på gassers antatte drivhuseffekt, og brukes som omregningsfaktor.  GWP for CO2 er per definisjon =1, Metan har faktor 25 og Lystgass 298, lystgass er etter dette den klart ”sterkeste” klimagass, men som er til stede i luften i nesten ikke målbar grad.

Varmere hav frigjør mer CO2

Henrys lov angir likevektbetingelser blant annet for CO2 i vann. Når en flaske selters tas ut av et kjøleskap og åpnes, frigjøres CO2 umiddelbart på grunn av raskt fall i trykket over væsken. Etter hvert som væsken varmes opp til romtemperatur frigjøres mer CO2, inntil det igjen oppstår balanse. Slik er det også med havet. Når havet blir varmere, frigjøres mer CO2. Det er derfor endringer i global hav-temperatur fører til endringer i luftens CO2,alt i følge Henrys lov.

 

Klimagassers effekt på klima

Vanndamp, CO2, metan og lystgass kalles klimagasser og som man tror påvirker klimaet, i volum bestående av rundt 4 000 ppm vanndamp, 400 ppm CO2, 2 ppm metan og ca. 0,4 ppm lystgass. Vanndamp er klart dominerende og dekker den største delen av strålingsspekteret.  Spørsmålet er derfor i hvilken grad andre klimagasser enn vanndamp kan påvirke global temperatur. Drivhuseffekten er hovedelementet i forståelsen av IPCCs klimahypotese og dagens klimadiskusjon.                                                                                                                                         

 

Det er hittil ikke funnet noen sammenheng mellom økende CO2 innhold i atmosfæren (luften) og klimaendringer. I klimamodeller er det en antakelse om at økt strålingspåtrykk i tropospausen (ca. 11 km opp) er i stand til å varme opp jordas overflate, en tvilsom påstand. 

 

Relasjon mellom global temperatur og CO2 i atmosfæren

I følge IPCC har det vært en forholdsvis jevn økning av atmosfærens innhold av CO2 fra 280 ppm i 1850 til 316 ppm i 1958. I løpet av disse årene har den globale temperaturen økt, men den går i perioden opp og ned og følger ikke den stødige økningen til CO2. Fra mars 1958 er det foretatt faste målinger fra Mauna Loa som også IPCC refererer til. Målingene viser en jevn oppgang og var i januar 2018 på 409 ppm.

Viste kurve er utarbeidet av: Climatic Research Unit (University of East Anglia) I samarbeid med Hadley Centre (UK Met Office). Øverste kurve i rød farge er atmosfærens innhold av CO2... Blå kurve viser atmosfærens temperatur. Den stiplede linjen illustrerer temperatur-trend, som ikke følger den konstant stigende CO2 i atmosfæren. Dette klart demonstrerer at atmosfærens CO2 ikke kan være temperaturpådrivende.           

 

Måling av global temperatur skjer ved i hovedsak to metoder, den ene er bakkebasert. Den andre, som er allment ansett som den mest nøyaktige, er satellitt-basert og i bruk fra omtrent 1980. Som det fremkommer av ovenstående kurve, fra rundt 1940 til omkring 1975 viste målingene at den globale temperatur gikk ned, mens atmosfærens innhold av CO2 fortsatte å stige. Forskerne var da bekymret for at jordkloden kunne være på vei inn i en ny liten istid.

 

I dag viser status ved to individuelle satellittmålinger av global temperatur, en indikasjon på at det ikke har vært noen økning i global temperatur over nesten 20 år. Det har vært en tilnærmet konstant global atmosfære-temperatur, som også havenes overflatevann må ha hatt, men i denne perioden har atmosfærens innhold av CO2 likevel økt kontinuerlig.   

 

Temperaturen regulerer atmosfærens innhold av CO2

Når temperaturen går opp eller ned, så går atmosfærens CO2 opp eller ned etter en tidsforsinkelse. Dette er stikk i strid med hva Al Gore, som fikk en delt Nobelpris, påstår i sin bok ”An Inconvenient Truth”. Endringer i global havtemperatur kommer litt før endringer i bakketemperatur og så deretter kommer først endringene i CO2. Det viser klart at det er havets temperatur som styrer de atmosfæriske CO2-endringene med en forsinkelse på 9-12 måneder. Med andre ord, også moderne måledata viser tydelig at det er temperatur som styrer CO2, og ikke omvendt. IEA (International Energy Agency) har rapportert at i årenene 2014, 2015 og 2016 har det ikke vært noen øking i utslipp til atmosfæren av antropogen CO2.Men til tross for dette økeratmosfærens innhold av CO2 kontinuerlig. På dette grunnlag alene er det vanskelig å tro at mennnskeskapte (antropogene) utslipp kan ha evnen til å påvirke temperaturen i målbar grad. Det må ha andre årsaker.

Årlig endring av atmosfærisk CO2 – konsentrasjon (grønt) sammenliknet med endring av global havtemperatur (blått) og bakketemperatur (rødt).  Vi ser at hav og land varmes opp først, deretter stiger CO2- innholdet.                                                                   

Figuren ovenfor illustrerer klart relasjonen mellom variasjonen i hav- og lufttemperatur versus atmosfærens innholdt av CO2. Kurvene viser en klar forskyvning ved at endring i hav- og lufttemperatur kommer før endringer i CO2s utslippsrate. For eksempel i tidsrommet 2008-2010 steg temperaturen kontinuerlig, mens CO2-ratensamtidig var nedadgående. Derimot økte CO2 - ratenfra 2010 - 2011 mens temperaturen sank. Det er således påviselig at økt CO2-rateikke var pådriver for økning i global temperatur.                                  

Lagring av CO2-gass i lukket reservoir

Forsøk på å fjerne CO2 fra atmosfæren ved injisering og lagring i lukkede lagre, vil uvegerlig føre til at havet over tid slipper ut tilsvarende mengde CO2 til balanse oppnås, og vil i følge Henrys naturlov være bortkastet. Havets enorme CO2-mengde vil ikke bli påvirket i målbar grad ved slike tiltak.                  

Forsuring av havet

IPCC påstår at menneskeskapt (antropogent) CO2 vil føre til et surere hav slik at kalkholdige organismer vil dø og all kalkstein vil bli oppløst. IPCC betrakter havet som et rent og destillert vann. Men havet inneholder store mengder biologisk masse, ulike salter, bl.a. oppløst kalsiumioner. Havvannet er også i kontakt med utfelt kalsium-karbonat og andre mineraler som inneholder kalsium. Disse mineralene og oppløste salter representerer ulike pH–buffere (buffer = middel til å regulere vannets pH-verdi), som vil umuliggjøre at tilførsel av antropogent (menneskeskapt) CO2 vil være i stand til å påvirke nåværende alkalinitet på ca. pH 8 (pH = måleenhet for en væskes alkalitet eller surhetsgrad).                                                        

Regneeksempel ved å forbrenne alt tilgjengelig fossilt brennstoff

Atmosfæren inneholder omtrent ca. 2 100 milliarder tonn CO2.. Ofte angis slike utslipp i karbon (C). En omregning fra CO2 til C gjøres ved å anvende atomvektene for C (12) og O (16), dvs CO2 =12+2x16 = 44 og C= 12. CO2 blir til C ved å multiplisere 2 100 x 12/44 = 575 milliarder tonn C. Havet inneholder ca. 135 000 milliarder tonn C.

Så hvor mye kan CO2–innholdet i atmosfæren øke ved å forbrenne alt tilgjengelig fossilt brennstoff, som er beregnet til omtrent 7 000 milliarder tonn C? I følge Henrys lov kan vi anta at 1:50-del eller 7 000/50 =140 milliarder tonn C avgis til atmosfæren, men 50 deler eller 7 000-140 = 6 860 milliarder tonn C havner i havet. Da vil atmosfærens masse av C ha økt fra 575 til 715 milliarder tonn C. Dette er en øking på omtrent 140x100/575 = ca. 24 %. Så konklusjonen må være at det ikke vil være mulig å doble atmosfærens innhold av CO2 ved menneskeskapte (antropogene) utslipp og følgelig er IPCCs hypotese om en slik dobling av antropogen CO2 i atmosfæren, ikke mulig, i samvar med Henrys lov. 

Sol og hav styrer klimaet

Det globale klimaet er hovedsakelig styrt av den enorme energimengde lagret i havene og den indre energien i avsmeltingvann fra snø-og isdekke, og ikke av den beskjedne mengde varmeenergi som kan bli absorbert i atmosfærens CO2. Målinger klart illustrerer det tette forhold mellom havets temperatur og atmosfærens innhold av CO2. Dette beviser at det er havet som kontrollerer atmosfærens innhold av CO2 og ikke omvendt.. På grunn av atmosfærens beskjedne masse på 5,15 x 10 13 tonn sammenliknet med havets masse på 5,4 x 10 21 tonn, dvs. kun ca. 0,000 000 95 % av havets masse, vil atmosfæren ha liten kapasitet til å varme opp havet. Da må havets oppvarming skyldes sola og aktive undervannsvulkaner som bidrar med energi (og CO2).

Måling av havnivå 

Å måle havnivå på en nøyaktig måte representerer en serie med problemstillinger. For å gi noen mening, må målingene foretas i et svært omfattende rutenett som gjøre det mulig å sammenlike data på en nøyaktig måte. Månens gravitasjon påvirker hav og land og i tillegg kommer vind som flytter vannmassen. Det hører også med at en forandring av havets temperatur vil forårsake en volumendring, og dermed havnivået. Hevninger av terreng etter den siste istid har også gjort slike målinger mer usikre, da med referanse til faste landstasjoner. Koralløyer er ”levende” landmasse, koraller dør og ender opp på lavtliggende land, øyene vil derfor aldri synke i havet.  

Satellittmålinger i moderne tid etter 1980-årene har gjort det mulig å skaffe tilveie en stor mengde data, som benyttes for å sammenlikne årlige forandringer.  Det er imidlertid tvil om i hvilken grad det er mulig å måle årlige forandrinegr ned til et par millimeter. Det har også vist seg at senkning av havbunn for noen koralløyer har gitt feilaktig inntrykk av øking i havnivå. Med en moderat øking i havets temperatur er det imidlertid rimelig å anta at havet vil stige noen få millimeter i året, av naturlige årsaker.       

Beer-Lamberts lov og drivhuseffekten

Det er en utbredt misforståelse at sammernhengen mellom CO2-innholdet i atmosfæren og dens drivhuseffekt er lineær, dvs. at gassens drivhuseffekt øker med samme grad som CO2–innholdet.. Beer-Lamberts lov gir en forklaring på hvorfor en øking i atmosfærens innhold av CO2 ikke kan haen dramatisk virkning på drivhuseffekten. En økning av atmosfærens CO2 fra dagens ca. 400 ppm har nesten ikke målbar innvirkning (se kurve). CO2-innholdet i atmosfæren har økt fra ca. 300 ppm i 1958 til ca. 400 ppm i dag, dvs. med ca.en tredjedel, mens varmeeffekten (drivhuseffekten) ikke har vært målbar.

Økning i °C pr. ppm CO2-innhold, her vises at de første 20 ppm har en dominerende absorpsjons-virkning. Som det fremkommer av ovenstående illustrasjon, vil atmosfærens innhold av CO2 på kun 20 ppm, påvirke temperaturen med ca.1,7 °C. Ved 400 ppm er temperaturpådrivet under 0,1 °C.

Henrys lov

Henry oppdaget allerede i 1803 at forholdet mellom CO2-mengde (g/m3)i hav og lufter ca. 1:50 ved samme temperatur i hav og luft.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer